Utstoppede leker-spesielt plysjleker-har overskredet barneleken og blitt en utbredt kilde til følelsesmessig trøst og et betydelig kulturelt symbol for moderne mennesker. Eksperimenter utført av amerikanske psykologer har vist at myk fysisk kontakt gir en følelse av trygghet som er enda viktigere enn maten, og dermed etablerer et psykologisk grunnlag for menneskelig tilhørighet til plysjgjenstander. Psykologen Winnicott hevdet at dukker tjener som «overgangsobjekter», og letter et barns utviklingsskifte fra en tilstand av «absolutt avhengighet av moren» mot «selv{4}}avhengighet.
I vårt svært atomiserte moderne samfunn bidrar plysjleker til å bygge bro over kløftene i mellommenneskelige forbindelser ved å tilby vennskap som er fullstendig ikke-dømmende og lite krevende; ved å gjøre det har de betydelig terapeutisk verdi også for voksne. Med en tidløs kvalitet fortsetter dukker å spille en varig rolle i å oppfylle dyptliggende-menneskelige psykologiske behov og tjene som kar for kulturell følelse.
